Alle gode ting er tre

Valget er i gang. Men jeg skjønner ikke hvorfor Kongeriget skal bruke millioner på denne dagen i september. Visste jeg ikke bedre skal jo Erna&Siv ta over. Det har media bestemt for lenge siden. Om og om og om og om igjen og igjen, leser jeg på nett at Erna&Siv overtar regjeringskontorene når Stortinget trer sammen etter sommerferien.
Ja, og visste jeg ikke bedre, ville ikke jeg brydd meg med å gå til et stemmelokale en dag i september, dytte en slik printa greie med navn på personer jeg ikke kjenner i en urne under overvåking av avdankete politikere og to nye. Som media gjentar også jeg om og om igjen, så har media (som vanlig) talt med sin ene uhorvelig blåe tunge (grunnet pustebesvær på grunn av kjøttvekta), at avgjørelsen for lengst er tatt av undersåttene i Kongeriget.
Denne damen gidder i alle fall ikke bruke dagen på noe så kjedelig som valg. Jeg har helt andre og morsommere ting at bedrive dagene med. Planleggingen for høsten er alt i gang. Ja, når masete unger (glem ikke sjelden edrue foreldre) og mer eller mindre nakne tenåringer endelig er tilbake der de hører hjemme - i barnehager og skole, slik at den eldre og dannede garde kan dra ut og overta fem-stjernes hoteller og strender, eller bare la oss løftes rundt til storbyer, tinder og fjorder på første klasse, vinke på en boy for ny forsyning av mat og drikke, og gjerne en vifte, please!
Skulle ulykken være ute, vinker vi på en luftambulanse som frakter (på statens regning selvsagt) oss hjem til et sykehus - der hvitkledde med brune ansikter står klare til å ta seg av den eldre massen som ikke lenger husker at 17 ikke er rett måte å skrive 71 på.
Vi ser nedlatende på den utenlandske arbeidskraften som vasker våre rumper og steller våre sår, og ber slekta fortelle media hvor ille det står til i landet som ikke lenger har norske leger fra Frogner og Kalfaret til å ta seg av oss. Hvor de er? Tja, de bor vel som andre ekte undersåtter av Kongeriget i hvitmalte bungalover et sted der arbeidskraften er nesten gratis, mens legene selv tar et par timer om dagen på et privat sykehus for å sjekke blodtrykk til emigrantene fra nord, til sånn 5000 kroner timen. Akkurat nok til å ha litt ekstra til rosa sprudlende i glasset på terrassen i solnedgang.
Et land som reiser på første klasse vil aldri forstå at det finnes mennesker som en gang bøyde hodet og bygde landet, at en gang var det bare et mindretall på Frogner og Kalfaret som hadde i nærheten av samme tilbud som dagens undersåtter i Kongeriget.
Få steder er hukommelsen mindre enn i media. Og når media ikke husker, hvorfor skal da andre i Kongeriget huske hvem som har æren for at vi alle i 2013 reiser på første klasse?
En parti husker. Kanskje husker det også å fortelle alle i Kongeriget hvem det er som skapte landet der innbyggerne nå reiser på første klasse. Dette skjedde ikke bare en gang på 1960, 70, 80 og 90-tallet. Det skjedde fra 2005 og frem til nå!
Den som ikke vet det, vet ikke og husker heller ikke, at på det tredje skal det skje! Ikke sant Jens?
Marit på prærien.