Da mor tok ansvar
Gromjenta skulle ha sin første venne- og klassefest. Alene. En siste fest med venner etter endt videregående.  Mor dro til en venninne som bodde et par kilometer unna. Avtalen var klar. Ingen andre enn inviterte skulle få komme inn, og alkohol var selvsagt helt forbudt.
Så opprant kvelden, været var nydelig, og ene ungdommen etter den andre kom vandrende opp gjennom alleen, der gromjenta sto og tok i mot. Noen av gjestene hadde bil, og parkerte pent ved grusplassen før alleen.
Deilig suppe og herlige rundstykker sto klar, med masse smågodt på fat. Musikken hadde for lenge siden satt huset i bevegelse, stua var ryddet, nå skulle det danses. Ungdommen skulle ha det gøy!
Gøy ble det. Mer gøy enn gromjenta hadde regnet med. Alt før midnatt var det på terassen samlet mer enn dobbelt så mange som var invitert. De ga helt blanke i alkoholforbud. Ølflaskene gikk på omgang til de ble kastet ut blant blomster og trær. Noen sugde sakte på rullet hasj.
Snart var hele alleen full av biler, det tøt ut ungdom fra stua, opp i andre etasje, der rommene fyltes med hyl og skrik.
Da ringte naboen politiet! Det var fredag kveld. Vakthavende sa de skulle ta en tur innom. Det varte og rakk. Naboen ringte igjen. Vakthavende sa det var flere som hadde fest, og at de tok en av gangen.
Gromjenta skjønte at dette kom til å ende med forferdelse. Noen spydde over blomsterbed, andre i sengene, en datt ned trappa fra andre etasje, og lå hylende og vred seg.
Fem menn på motorsykkel kjørte helt opp til terassen, valset inn og forlangte oppvartning. Gromjenta visste gjengen var kjent for å reise rundt i helgene å grøfte alenefester.
Da ringte hun sin mor. Moren kom samtidig med politiet. Da hadde alt naboer prøvd å skape ro i og rundt huset. De ga opp, politiet måtte ringe etter forsterkninger, moren gråt!
Etter to timer var endelig ungdommen ute av hus og have. Politibilene fulle av full ungdom kjørte sin vei. Sola rann og avslørte elendigheten. To dører var knust. Stoler var blitt pinneved. Vasker på badene var knust. Malerier på veggene var skåret opp. Ødeleggelsene var enorme. Som om en bombe hadde gått av inne i huset.
Dagen etter ringte sinte foreldre til inviterte og klaget, sa de ville anmelde moren for å ha sviktet sin oppgave som mor. Noen møtte opp og ga moren en kraftig omgang med kjeft, og forlangte en forklaring på hvordan hun kunne la ungdommen ha fest uten tilsyn av voksne. - Min sønn var full da han kom hjem, og bare tilfeldig oppdaget vi at han hadde forstuet foten. Enda verre. Flere foreldre var oppringt av politiet med beskjed om å hente sin gromunge i fyllearresten. Noe så nedverdigende.
Moren sto der med bøyd hode. Tok mot ukvemsord og rasende blikk med nedslåtte øyne. Da hun prøvde å forsvare seg med at politiet kom veldig sent, ble tonen fra foreldrene enda mer amper, det var like før de gikk til angrep på henne.
Moren innså at det var hennes ansvar og skyld at hun hadde stolt på datteren, stolt på hennes venner, stolt på at når 18-åringer lover at det ikke skal være en rusfest, så holder de det.
Moren innså at hun hadde tatt feil. Så hun sa undskyld. Tre ganger. Hun rettet ryggen, så på foreldrene som sto der og forventet mer. Helst litt blod. En straff.
Moren nikket. Nikket en gang til.

JEG TAR ANSVAR. JEG GÅR AV SOM MOR!