Endelig - nyheten er fri!


Snart er det slutt på at nyheter skal koste penger. Det er da også helt riktig. For hvorfor skal noen, enten det er aksjeeiere, aviseiere, kjøpmenn, bladskrivere eller andre tjene penger på en nyhet? Den dagen mennesket begynte å ta betalt for en nyhet, ble nyheten forvandlet til en vare. På lik linje med for vaskepulver.

Da startet også redigering av nyheten. Bladeiere og yrkesgrupper oppnevnte seg selv til å redigere nyheten for den som skulle lese. Ikke bare skrive selve nyheten, men forklare hva nyheten var. Som om den som leser ikke er i stand til å fatte nyheten uten en forklaring. Eller omskriving.

Bare vi forstår nyheten, sa mediamenneskene. Alle andre forstår ikke nyheten før vi har forklart den. Så sikre var mediamenneskene på at bare de forstår nyheter at de stengte seg inne i små og store rom for å skrive om nyheter. Mediamenneskene klarte til og med å få lesere til å godta at bare mediamennesker forstår nyheter. Og kan skrive nyheter.

Lenge godtok leserne dette. Så flinke var mediamennesker til å overbevise resten av verden, at vi fikk begrepet: Det har jo stått i avisen! Som om nyheten først var en nyhet når ordene kom på trykk i en avis. Og selve sannheten!

Når en vare gir penger i kassa, ville mange lage aviser. Her var jo penger å tjene. Aviser dukket opp over alt. Vi fikk radio og fjernsyn, og så kom internett. Dette usynlige som ingen ser unntatt på en skjerm. Nå sitter vi med små dingser i hendene og kan sende og motta beskjed fra hele verden. Rett i handa, eller på øret.

Samtidig ble media en bransje alle ville ha en del av. Helst med bilde av seg selv i avisa, grommest av alt, komme på TV. Aviser ble stappfulle av bilder om alt alle gjorde, farfars verksted, mormors strikkeoppskrifter, barnebarn, oldebarn, naboer, gjester, absolutt alle skulle ha bilde i avisa.

Med nettet skulle selvsagt mediabransjen ha sine nettaviser med stadig flere nyheter, og enda flere,  redigert så de passet inn på en liten skjerm, med store bokstaver og ord som økte i intensitet, for å lokke lesere til nettopp deres nettside.

Problemet var at leserne fikk nyheten gratis via nett, og avissalget stupte. Da innså mediabransjen at det måtte drastiske tiltak til. Leserne skulle tvinges til å betale også for nyheter på nett.

Men da, ja, da oppdaget leserne en viktig ting. Hvorfor skal vi betale for en nyhet? Til og med en nyhet som er redigert og forklart at andre? Verre. Leserne hadde for lengst oppdaget at det var helt unødvendig å betale for en nyhet. Vi trenger rett og slett ingen til å forklare oss nyheten. Vi kan faktisk lese! Leserne har selv tilgang til informasjon - fra hele verden - og kan danne seg bildet av hva en nyhet faktisk er.

Leserne oppdaget også at nyhetsformidlere - enten det er i aviser, nett, radio eller fjernsyn - lyver! Du har sikkert oppdaget det selv. Mennesker er ikke lenger bare mottakere av nyheter. Vi reiser, leser og følger med via internet. Så mye at vi om og om igjen ser at media faktisk ikke forteller nyheten, men en forklart og redigert nyhet, der de har sine fakta som ikke alltid stemmer med de fakta vi selv har. Eller som Kjartan Fløgstad blir sitert på i Aftenposten " Mediene er løgnmaskiner". Så fikk da også boken hans en heller lunken mottagelse i media.

Mediebransjen derimot, har ikke helt forstått at salg av varen nyheter er i ferd med å gå ut på dato. I motsetning til leserne, har de ikke forstått at en nyhet faktisk ikke tilhører noen. Og ikke er en vare media med sine omskrivinger skal tjene penger på.

Når en lokalavis halveres, leverer oppgulp fra arkiv og sender ut en halv kilo papir med reklame og krevere betaling for det, viser det bare at mediebransjen ikke følger med utviklingen. Når andre legger ned aviser, kutter staben og selger unna i rasende fart, i håp om å holde skuta flytende ennå en stund, forteller det bare at mediaeiere ennå ikke har forstått at en nyhet ikke er en vare, og slett ikke et produkt de fortsatt kan tjene penger på.

Lesere og seere har nemlig fått det redskapet vi trenger til selv å sende ut nyheter, skaffe oss nyheten, og det aldeles uten å betale til en medieeier.
Jeg kan faktisk sende ut nyheter via min lille skjerm om alt jeg hører, ser og leser. Og bilder av meg, mitt og mine kan jeg også legge ut på nettet, så tusener, ja, millioner - i hele verden om de vil,  får se meg, mitt og mine. Facebook er lokalavis god som noen!

Takket være utviklingen kan vi igjen lese en nyhet aldeles gratis. En nyhet som er minst like riktig som den redigerte og forklarte mediamennesker har servert.

Endelig er nyheten fri!