Skammens vedtak

Kan moralsk ansvar vurderes i kroner og øre? Betyr penger noe som helst for barn som ble utsatt for overgrep og omsorgssvikt, mens de var i institusjon og fosterhjem i Vestby frem til 1980, og aldri fikk den voksentilværelsen alle andre tar som en menneskerett? Selvsagt teller penger. Særlig fordi kommunen og politikere sviktet ansvaret de hadde for barna. Når Trygve Thorsen (Frp) mener penger ikke er vesentlig, at ti prosent er like bra som 25 prosent påslag, kunne han like godt lagt en krone på talerstolen, og sagt, huff da, så leit! Mandag fattet 20 mennesker skammens vedtak i kommunestyret.

Saken om oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn viser hvordan lokalpolitikere snur ryggen til de svakeste blant oss. Kanskje er alle de 20 bak vedtaket om 10 prosent så heldige at de aldri har vært utsatt for overgrep fra voksne? Kanskje har heller ikke de 15 som stemte for 25 prosent opplevd overgrep? Forskjellen mellom å gi 10 og 25 prosent ut over det Staten er villig til å gi barna, er lite å skryte av. I Follo er det bare Nesodden som er villig til å gi like mye til barna som det Staten bevilger. Ås gir opptil 750.000.

Bare få kommuner har vedtatt ordninger som gir de nå voksne barna noen kroner fra kommunens pengebinge, som erstatning for overgrepene. Rådmenn landet rundt vender tommelen ned, og får politikere med seg. Penger teller nemlig! Penger teller så mye, at norske kommuner fraskriver seg ansvaret for ikke å ha oppdaget hva barna i deres ”varetekt” ble utsatt for.

Akkurat som Trygve Thorsen gjorde fra talerstolen. Han skyldte på fylket, på staten, som kontrollinstans burde de ha sett hva som skjedde. Ansvarsfraskrivelsen og småligheten Frps varaordfører gjorde seg til talsmann for, burde ikke overraske. Men denne damen ble overrasket over de tause ryggene til resten av posisjonen. Som kjent sitter kommunestyret med ryggen til tilhørere.

Mest overrasket er jeg over at representantene for Venstre og KrF ikke sa et ord om hvorfor de støttet reduksjonen. Else Marie Aasen (KrF) satt med bøyd hode. Venstres Guri Haveråen satt taus, mens Erik Røhne beveget seg urolig på stolen, tydelig ubekvem over vedtaket han måtte være med på.

Spørsmålet presser seg frem; hvordan lar forstandige mennesker seg overtale til å være så smålige? Hva får KrF og Venstre i belønning for å følge makta? Hvor lenge vil Høyres nyvalgte godta at Frp bestemmer hva de skal mene - og pengebruken i kommunen? Mandagens møte viste at makten (Thorsen/Ødehr) heller ikke bryr seg om forslag de selv har vært med på å vedta. I formannskapet som i HOM. Så hvorfor holde seg med utvalg? Her er penger å spare, Thorsen!

Møtet mandag var så ille, fra begynnelse til jeg ikke orket mer, at jeg knapt trodde det var mulig. Vedtak ingen husket, andre trodde de hadde hørt, avtaler som ikke følges, surr, rot, mumling og gomling fra ordstyrerbenken - slik kan det ikke fortsette. Det minste som kreves er å få opp en skjerm bak ordstyrerbenken, hvor alle forslag til vedtak kommer opp, slik at ingen skal være i tvil om hva som blir vedtatt. Ellers fratas kommunestyret all verdighet og krav på respekt.

Etter to og en halv time orket jeg ikke mer, kvalmen var så påtrengende over det jeg hørte og så, at jeg trengte påfyll av frisk luft. Men mest trengte jeg tid til å fatte hvordan det er mulig i 2011 å oppleve et kommunestyremøte der småligheten rår. For uansett hvor mye Trygve Thorsen og posisjonen forsøkte å late som at penger ikke teller, kunne signalet ut til innbyggerne i Vestby ikke vært klarere: Penger teller. Unntatt penger til oppreisning for tidligere barnvernsbarn. Derfor står jeg fast på at behandlingen av K-83/11 denne mandagen endte i et skammens vedtak.

Sto i Vestby Avis 10.11.11.

Klippe, klippe sa kjærringa

En gang for lenge siden trodde menn de var store - bare i kraft av å gå frem og tilbake mellom stol og talerstol, mens de snakket om ting de ikke hadde greie på, bare lot som. En gikk så ofte frem og tilbake, at alle skjønte han var nyvalgt varaordfører, enda han bare sa, klippe, klippe.

Nå, ja, så veldig lenge siden er det ikke. Men tre dager kan ofte være lenger enn langt når karer snakker mye om mangt, og ingen vil gi seg. I det herrens år 2011, en mandag i oktober, i kommunestyret, da vinden fór over prærien i håp om å fjerne alle blader på trærne, tenkte jeg at - rart dette med menn som tar ordet og ordet - og bare sier klippe, klippe.

Eventyret kjenner alle. Selv har jeg alltid lurt på om det trassige, stae kvinnfolket, aldri hadde tenkt å klippe til noe som helst. Bare at mannen ble eitrande sinna fordi hun prøvde å avbryte hans utlegninger om alt han skulle gjøre, uten å fullføre, der han breibeint gikk frem og tilbake langs elvekanten, for å vise hvem som hadde makta og bukta, så kjærringa til slutt sa ertende og innfult; klippe, klippe.

Mandag besto makta av ett stykk mannfolk, mens resten av posisjonen (heretter PS) satt tause på stolene som hvilken som helst menighet med foldede hender. Med et par unntak. Damene ba nesten om unnskyldning da de tok ordet, før de veldig svakt sa klippe, klippe.

En time - minst - gikk til ordfører ØbÆrs yndlingsbeskjeftigelse, fotografering og informasjon fra politimennesker.  Ordfører Ebér reiste seg til slutt fra stolen, gikk sakte frem i salen for å vise at nå visste alle hvordan ungdom blir tatt vare på for ikke å havne i rushelvete, mens ingen sa et ord om foreldrefylla, og hva voksnes alkoholbruk fører til av problemer for ungene, og ingen sa selvsagt klippe, klippe.

Så begynte moroa. Kara skrøt Follo-samarbeid opp i skyene. De vokste nesten ti centimeter i bredden der de sto og pratet og pratet om hvor viktig, fantastisk, samarbeidet er mellom syv kommuner i foldene, mens ordfører Øbêhr nikket og nikket. Dog, opptil to karer brukte ordet ”stusser”, rådmannen ga litt voksenopplæring, at arbeidet var litt sånn som utenrikspolitikk, at egentlig er det mye som skjer (les møter). Da er det selvsagt riktig at navnet når ordførere samles til boller og brus på fredager, fra nå av skal hete ” Follomøtet”, så kara kan fortsette å si klippe, klippe.

Så var det valg. Valg av menn og kvinner til å gjøre jobben i så mange (32) utvalg, råd, styrer, nemnder og komiteer, at alle må forstå hvorfor få forstår hvorfor, at ordfører Bæer og varaordfører – sistnevnte talsmann for hele PS (H/Frp/KrF/V) - ikke ser noen grunn til å bry seg om habilitetskrav fra overordnede myndigheter, da ordfører Øhdr er slik en framifrå kar på absolutt alle måter, og denne kvelden slapp å si klippe, klippe.

Avtalevalg hadde opposisjonen (OS) og PS blitt enige om, kunne n’Tom Anders fortelle. Hvilken enighet lurte opptil flere på bakerste benk veldig på - etter som timene gikk. At PS har plassert karer i toppen på mektige utvalg er som seg hør og bør (unntatt SUK), når makta snakker med en mannestemme, varaordføreren, som denne kvelden klart var flinkest til å si klippe, klippe.

Eierskapsmelding og sånn er nå helt ute. Ordfører Æøber får det travelt med å skille om han er seg selv, ordfører Ødhr eller bare ”snur seg når det passer meg (sagt på bakerste benk). Ingen bryr seg heller om hvordan John Arthur Ødbehr uttaler navnet sitt, så lenge han og PS har makta og bukta, og slipper unna med å si klippe, klippe.

Sto i Vestby Avis 20.10.11.

Litt sånn reality show

Månen hang vennlig over Sole Skog, mens silhuetten av prærien tegnet seg mot blårosa himmel i vest, der solen var gått ned i Hvitsten et sted. Vakrere ramme kunne ingen ønske om første forestilling for nye og gamle folkevalgte. Egenreklamen fra talerstolen avslørte at gjengen holder seg med husdyr, dog ikke rotter, og kunne gått rett inn i hvilket som helst reality show. Men bak en åpen dør sto rådmann og økonomisjef med ansikter helt uten smil, og varslet høstmørket!

Og tenk, kommunestyret var fulltallig! Vel, fire hadde forfall, så to erfarne fra Høyre, en fra SV (med bystyreerfaring!) og selveste leder av kontrollutvalget (Frp) måtte trå til. Skal jeg tolke ordføreren rett, skyldes forfallene at forkjølelse har gått hardt ut over lokalpolitikere. De har stått på noe aldeles forferdelig i valgkampen, regnet har bøttet ned, og slikt går jo ut over immunforsvaret. Kommende mandag skal de nyvalgte fotograferes. Da bør alle være på beina, om de vil bli del av historien til fotoarkivet.

Ordføreren inntok kommunestyresalen med kaffekrus i hånden, der alle politikere alt satt pent på stolene. Bakerst satt 4-5 vara i tilfelle noen kom for sent, alle OR-ledere (områdeledere) pluss media. Ja, også Gunvald, som har tenkt å sitte på tilhørerbenken til IKEA åpner dørene på Delijordet. Noen minutter etter møtestart kunne ordføreren slå i bordet, mens han ga litt voksenopplæring om å komme presis, melde forfall, og at det blir seminar (om penger og sånn?) på Hankø 20. og 21. oktober, så MELD FORFALL, vara innkalles ikke. Ante jeg en advarsel? 

Ordføreren (han ble gjenvalgt) har fått nytt navn. I alle fall uttalte Frp-Thorsen, (som ble varaordfører) navnet med så stort trykk på siste stavelse, at jeg et øyeblikk trodde vi hadde fått hamskifte der oppe. Men var det likt seg. Ordføreren hadde tydelig lest mine skriverier i avisen sist torsdag, derfor måtte alle opp på talerstolen og fortelle om seg selv, i god førsteklassestil. Dermed har hele (unntatt to med forfall) Høyre-gruppa vært på talerstolen, og trenger ikke løfte på rumpa på denne siden av jul!

Posisjonen (les Høyre) begynte med ordføreren som omtalte seg som alles gladgutt. Deretter reklamerte alle for sine fantastiske erfaringer i yrkeslivet, og kjæledyrene sine, fra hund til marsvin, katter an mas, ingen rotter, mens ordføreren sa han var et politisk dyr. Alle gledet seg fryktelig til å delta i showet, smilte og var pene i tøyet, men ingen gledet seg så mye som opposisjonen. Moro var kveldens superord, der Sp-Geving tok innersvingen på alle, som fra talerstolen hadde medgitt sin alder. - 29 og et halvt år, sa 37-åringen fra Hølen, og tok sine første ti poeng i høsten show.

Etter 50 minutter med smått og noe mindre, var det tid for fotografering. Mens politikerne sto i kø og trente på et passe politisk, smilende ansikt til en lokalavis i Moss, så jeg hvem som skulle fjerne smilene fra posisjonens ansikter - og hvordan opposisjonen snart smiler enda bredere. For der dere, bak en åpen dør, sto kara som styrer økonomien i kommunen. Som styrer showet, uansett hva ordfører og lokalpolitikere tror. Ansiktene var, om mulig, mer alvorlige enn i fjor høst, det enda Vestby har fått 5,8 prosent mer i frie midler over statsbudsjettet.

Jeg grøsset på ryggen da jeg gikk ut døra i rådhuset, mens en svart hannkatt smatt forbi hjørnet. To så klare varsler på under 60 sekunder sa alt. Derfor satser jeg på at opposisjonen holder ord, og lager mye moro. Hvilket de kan gjøre med store smil, for de vet at det er posisjonen med gladgutten i hovedrollen som har makta - og ansvaret for at høstens reality show ikke går på trynet.

Sto i Vestby Avis 13.10.11.

Reklamen vant valget

Ordføreren satset alt på egenreklame. Businessmannen kan nå glede seg til å klippe snorer for bilbutikker også de neste fire årene. Skal jeg driste meg til å si hvem som egentlig vant valget her på prærien, er det alle som ikke bryr seg nevneverdig om lokalpolitikk og sånn. Selv har jeg kjøpt meg nye, grønne langstøvler!

For denne damen ble valgdagen en prøvelse. Først holdt jeg på å snuble i alle trynebildene av ordføreren. Det var så mange at jeg bare har sett maken - nesten - da jeg bodde ”Over there”. Bensinstasjonen som ordføreren har drevet ville ingen tro solgte pølse i brød, om du ikke var lokalkjent. Valgdagen sto PR-bilen igjen og skygget for bensinpumper, mens tilhengeren med portrettbilde var plassert oppe ved valglokalet på Risil.

En prøvelse var det også å komme seg hjem via gravearbeidet ved jernbanebrua. Vegvesenet ser innen grunn til å sette opp skilt for å veilede en gammel dame med sykkel hjem. Så jeg gikk like godt rett ut i leira. Da sto det bare igjen å komme seg helskinnet over pukken/leira på gangveien ved Moradammen. Sko funker ikke, men jeg hadde jo nye langstøvler på.

Vegvesenet har i motsetning til ordføreren regler for skiltning. Rettere sagt: Ordføreren følger ikke en gang kommunestyrets regler for egenreklame på valgdagen, og slengte opp digre posters der andre businesser på prærien har fått påpakning fra kommunestyret. Da denne formen for egenreklame gir penger i kassa (en ordfører i Vestby tjener sånn 740.000 pluss, pluss), må vi regne med at også andre ordførerkandidater vil satse på egenreklame ved neste kommunevalg.

Hvor mange kroner Høyre-mannen har brukt for å sikre seg sjefstolen vet ikke jeg. Men det er klart pengene verdt. Mer egenreklame er ikke sett på prærien i moderne tid. Frp ble taperen, det enda Trygve Thorsen er minst like hyggelig som ordføreren. At Høyre gjør et brakvalg og Frp går på trynet, viser at arbeidet til partigrupper i kommunestyret er helt uten betydning. Ingen skal si de to partigruppene tilhører de taletrengte. H har tatt halve gruppa til Frp, uten at jeg tror det vil merkes særlig i debattene.

Ap holdt skansen, så vidt. Som SV og KrF. Venstre og Sp måtte avgi ett mandat hver til H. Samtlige fem partier har drevet aktiv politikk i kommunestyret, og kommer bare til å bli enda mer aktive i kommende periode. Men slikt teller altså ikke.  Resultatet av årets reklamevalg, betyr derfor at vi kan se frem til at ingen lysstolpe, intet gjerde eller butikkinngang, vil være uten trynebilder av ordførerkandidater ved kommunevalget i 2015.

Uansett, få, om noen, vil merke endringer i hverdagen de neste fire årene. Selv ikke de som lot seg inspirere av ordførerens egenreklame. Kanskje vet hjemmesitterne (32 prosent) nettopp det. Bare sånn 650 flere enn ved 2007-valget, tok turen innom valglokalet på mandag. Ikke mye, når vi vet at netto innflytting til Vestby i perioden var 946 (SSB-tall)!

Over halvparten i H-gruppa er nye i kommunestyret. Flere helt uten politisk erfaring. Med et par som har erfaring, er faren for intern krangel trolig større, enn at H-gruppa skal bli mer opptatt av politikk i kommende periode. Den vil som før følge rådene fra rådmann og hans team. Skulle økonomien - mot alle odds selvsagt - havne i hengemyra, er det jo bare å ta på seg langstøvler.

Mens rundkjøringen ved jernbanebrua skal være ferdig til neste jul, er det mer usikkert med gangveien ved Moradammen. I disse regntunge tider, og verre skal det bli, foreslår jeg derfor at alle brukere kjøper seg nye langstøvler. Deretter selger reklameplass til den ordførerkandidaten som lover å sette gangveien i skikkelig stand. Som sagt har jeg et par helt nye med ledig plass. På begge sider!

Sto i Vestby Avis 15.09.11